Minneaktiviteter: minneesker, livshistorier og bilder

Minneaktiviteter betyr ganske enkelt å nyte fortiden sammen. For mange som lever med demens er minner fra flere tiår siden tydeligere enn det som skjedde i morges. Bilder, kjente gjenstander, musikk og historier kan åpne opp for disse minnene og gi dere noe varmt å dele. Den ene regelen er: det er en samtale, aldri en quiz.

Hva er minneaktiviteter, og hvordan skiller de seg fra quiz?

Minneaktiviteter er å dele minner gjennom bilder, gjenstander, musikk eller video, i personens eget tempo. NHS beskriver det som å dele tidligere opplevelser og historier ved hjelp av bilder, gjenstander, videoer eller musikk, i en bok eller på et nettbrett. Quiz er noe annet: den ber personen komme med et riktig svar, og det kan gi flauhet i stedet for glede.

National Institute on Aging nevner å spørre en person om de husker noe eller noen som noe å unngå. Family Caregiver Alliance foreslår å unngå spørsmål som krever korttidshukommelse, og heller snakke om den lengre fortiden.

Hvordan snakker du om bilder uten å quizze?

Start med det du ser, og la personen tilføye noe hvis de vil.

1. Sitt side om side. Hold albumet mellom dere, slik at dere ser sammen, i stedet for å teste over et bord.
2. Velg noen få bilder. Fem gode bilder er bedre enn en hel eske. Store, tydelige kopier fungerer best.
3. Nevn personene selv. «Her er deg og far på bryllupsdagen din» tar bort presset.
4. Kommenter detaljer. Klær, biler, mat, vær, ansikter. «For en bil. Den ser så blank ut.»
5. Inviter, ikke krev. «Fortell meg om …» eller «Hva legger du merke til?» Stillhet er greit.
6. Følg deres ledelse. Hvis de snakker om noe helt annet, følg med.
7. Stopp mens det er hyggelig. Lukk albumet før tretthet setter inn.

For ferdige bildeinvitasjoner, prøv samtalekort. For å gjøre dine egne familiebilder om til et rolig matchespill, prøv fotopar; bildene du velger, blir i nettleseren din.

Hvordan lager du en minneeske?

En minneeske er en beholder med gjenstander fra personens liv, som kan håndteres og snakkes om.

1. Velg en solid eske som er lett å åpne, for eksempel en skoeske, en hatteeske eller en liten trekiste.
2. Velg et tema eller en blanding. Arbeid, en hobby, et sted, et tiår, eller litt av alt.
3. Samle trygge gjenstander. Fem til ti ting er nok til å begynne med.
4. Bruk kopier av dyrebare ting. Kopier bilder og dokumenter som ikke kan erstattes, og ta vare på originalene.
5. Ta ut ting én om gangen. Gi én over, si noe om den, og se hvor samtalen går.

Ideer å ta med:

• Arbeid: en navnebrikke, et lite verktøy, et uniformsmerke, en regnskapsbok, en sykepleiernål, en kokebok fra en spisested.
• Hjem: et oppskriftskort i deres egen håndskrift, et kjøkkenhåndkle, et favorittskjerf eller slips.
• Hobbyer: en fiskedrag uten krok, en baseball, en nøste garn, en frøpose.
• Steder: postkort, kart, en turistsuvenir, et utklipp fra hjembyavisen.
• Familie: kopier av bilder, en tegning fra et barn, en bryllupsinvitasjon.

Utelat skarpe gjenstander, små ting som kan svelges, og alt som kan gi smertefulle minner, med mindre du vet at det er velkomment.

Hvordan lager du en livshistoriebok?

En livshistoriebok er et enkelt album med bilder og korte bildetekster om personens liv. Det er noe å se på sammen, og det hjelper besøkende og omsorgspersonale å se hele personen.

1. Velg et format. En perm med plastlommer, en trykt fotobok, eller et lysbildeshow på et nettbrett.
2. Planlegg noen få seksjoner. Barndom, skole, arbeid, familie, steder de har bodd, tro, hobbyer, favorittmat og musikk.
3. Legg til ett eller to bilder per side med en kort tekst i stor skrift: «Mary, 22 år, starter i banken.»
4. Ta med likheter og rutiner. «Drikker kaffe med melk. Elsker søndagssalmer. Liker ikke høy TV.» Dette hjelper alle som tar vare på personen.
5. La personen være med så mye de vil, ved å velge bilder, fortelle historier eller bare se på at den blir til.
6. Fortsett å legge til. Den må ikke være ferdig for å være nyttig.

Flere minneideer

• Spill musikk fra ungdomsårene og snakk om hvor den tar dem hen. Se musikkaktiviteter.
• Se hjemmefilmer eller TV-programmer fra favoritttiårene deres.
• Lag en barndomsrett og la lukten lede samtalen.
• Se på et kart over hjembyen og følg kjente gater med fingeren.
• Bla i gamle kataloger eller blader og snakk om priser, moter og biler.
• Ta opp historiene deres på en telefon, med deres samtykke, til familien.
• Del under samtaler. Hold opp et bilde under en videosamtale; se telefon- og videosamtaler.
• Ta med et bilde eller en gjenstand når du besøker. Det gir besøket et enkelt fokus; se besøk.

Hva om et minne er smertefullt?

Noen minner bringer sorg, anger eller frykt. Hvis personen blir opprørt, stopp, trøst dem, og bytt forsiktig tema eller aktivitet. Ikke argumenter om hva som skjedde. Family Caregiver Alliance frarådet å prøve å overbevise en person om at de tar feil, og foreslår å svare på følelsene de viser, som er ekte. Hvis de snakker om noen som har dødd, som om de fortsatt levde, svar på følelsen: «Du savner henne. Fortell meg om henne.»

Hva sier forskningen?

En Cochrane-oversikt over minneterapi, som dekker 22 studier og 1 972 personer, fant at effektene var inkonsistente, små og varierte etter omgivelser og format. Den fant ingen bevis for skade på personer med demens. Vi foreslår minneaktiviteter fordi de kan gi varm, meningsfull tid sammen, ikke som en behandling. For mer om enkle samtaler, se kommunikasjonstips.