Sundowning: Rolige aktiviteter sent på ettermiddagen for personer med demens

Mange familier merker det samme mønsteret: morgenene er ganske rolige, men etter hvert som ettermiddagen går, blir personen med demens rastløs, engstelig, forvirret eller irritabel. De kan gå frem og tilbake, be om å «dra hjem» selv når de er hjemme, eller bli lett opprørt. Dette kalles ofte sundowning.

Det finnes ingen enkel løsning, men endringer i dagens rytme, rommet og typen aktiviteter du tilbyr, kan gjøre ettermiddagene roligere. Denne siden samler praktiske, ikke-medisinske ideer fra National Institute on Aging og Alzheimer’s Association. Den er ikke medisinsk råd. Hvis symptomene er nye, plutselige eller blir verre, snakk med personens lege.

Hva er sundowning?

Sundowning er rastløshet, agitasjon, irritabilitet eller forvirring som begynner eller blir verre når dagslyset avtar, sent på ettermiddagen eller tidlig på kvelden. National Institute on Aging (NIA) påpeker at det å være for trøtt kan øke rastløsheten sent på dagen.

Hva kan gjøre rastløsheten sent på dagen verre?

Flere ting kan spille inn, ofte sammen. Alzheimer’s Association lister opp faktorer som:

• utmattelse etter en lang dag;
• nye eller forvirrende omgivelser;
• en «indre klokke» som er ute av takt, slik at personen er søvnig om dagen og våken om natten;
• lite lys og skygger, som kan være forvirrende;
• at de tar opp stress eller frustrasjon fra folk rundt seg;
• at de trenger mindre søvn, noe som er vanlig hos eldre voksne.

NIA legger til årsaker til agitasjon mer generelt, inkludert smerte, depresjon eller stress, for lite hvile, forstoppelse, for mye støy eller for mange mennesker, og enkelte medisiner eller medisininteraksjoner.

Hvordan kan jeg planlegge dagen slik at kveldene blir roligere?

Flytt krevende ting tidligere, og hold ettermiddagen mild og forutsigbar. Både NIA og Alzheimer’s Association anbefaler en fast rutine. Et eksempel på en dag, som du kan tilpasse:

Noen spesifikke poeng fra kildene:

• Dagslys. NIA foreslår å legge til rette for tid ute eller ved et vindu for sollys hver dag.
• Daglig bevegelse, men ikke for mye. Sikt mot å være fysisk aktiv hver dag uten å planlegge for mange aktiviteter, sier NIA.
• Drikke sent på dagen. Unngå alkohol og drikke med koffein, som kaffe eller cola, sent på dagen (NIA). Alzheimer’s Association nevner også nikotin.
• Lurer. Frarå lange lurer og døsing sent på dagen (NIA). Alzheimer’s Association foreslår å begrense lurer på dagtid hvis nattesøvnen er et problem.

For mer om å bygge en stabil dag, se aktiviteter for daglig rutine.

Hvordan kan jeg gjøre hjemmet roligere sent på ettermiddagen?

Reduser støy, tilfør lys, og hold kjente ting nær.

• Lys, jevnt lys. Alzheimer’s Association anbefaler å holde hjemmet godt opplyst om kvelden. Lys opp rommet før skyggene kommer.
• Mindre støy. Skru av eller senk TV-en og radioen, og begrens besøk og travle husholdningsoppgaver på dette tidspunktet. Alzheimer’s Association foreslår å redusere stimulering om kvelden, som TV, husarbeid og høy musikk.
• Kjente trøster. NIA foreslår beroligende musikk, og å ha elskede gjenstander og bilder rundt i hjemmet.
• Komfortsjekk. Alzheimer’s Association anbefaler å sjekke for smerte, sult, tørst, forstoppelse, full blære, tretthet, infeksjoner og hudirritasjon, og å holde rommet på en behagelig temperatur.
• Din egen stemning. Folk tar opp stress. NIA foreslår å senke tempoet og prøve å slappe av hvis dine egne bekymringer kan øke spenningen.

Hvilke rolige aktiviteter kan vi gjøre sent på ettermiddagen?

Velg aktiviteter som er kjente, uten hastverk, og lette å stoppe. Alzheimer’s Association foreslår beroligende aktiviteter som rolig musikk, bilder eller en favorittfilm, og en tur sammen for å dempe rastløshet. NIA foreslår en matbit eller drikke, et favorittprogram på TV, musikk, en tur, lesing, eller en enkel husarbeidsoppgave som å brette klær.

Ideer å prøve:

1. Brett klær sammen. NIA foreslår denne typen enkle husarbeid. Håndklær er lette å håndtere, og oppgaven har en tydelig slutt.
2. Spill favorittmusikk. Kjente sanger fra yngre år, med lav lyd. Å nynne med teller. Flere ideer i musikkaktiviteter.
3. Se på bilder. Et fotoalbum, eller noen få familiebilder i Fotopar med bildene synlige, kan føre til rolig samtale.
4. Ta en kort tur. Rundt hagen, kvartalet eller i en gang, før det blir mørkt.
5. Del en matbit og en drikke. Noe enkelt, varmt og uten koffein, ved bordet sammen.
6. Mild matching. Bildepar med fire brikker og synlige bilder er lett å starte og lett å stoppe.
7. Fargelegging. Fargelegging på skjerm eller på papir, uten mål om å fullføre.
8. Se og snakk. Samtalekort gir et bilde og en åpen oppfordring. Det er nok å bare se på.
9. En pustepause. Rolig pust er en langsom, stille pause du starter og stopper selv.
10. Håndoppgaver. Sortere knapper eller sokker, glatte ut et mykt teppe, eller holde en kjent gjenstand. Se sanseaktiviteter.

Unngå nye spill, travle turer og alt som krever mye hukommelse eller konsentrasjon sent på dagen. Spar dem til morgenen.

Hva bør jeg gjøre når rastløsheten starter?

Vær rolig, betryggende, og led forsiktig over til noe annet. NIA foreslår å snakke rolig, lytte til personens bekymringer, unngå krangel, forsikre dem om at de er trygge, og bruke forsiktig berøring hvis det hjelper. Prøv deretter en avledning: en matbit, en drikke, musikk eller en tur.

Alzheimer’s Association foreslår fraser som «Du er trygg her» og «Jeg beklager at du er opprørt», og råder til å legge til lys, senke tempoet og begrense stimulering. Ikke sett personen i et hjørne, ikke trykk dem inntil veggen, ikke hold dem fast, og ikke krangle med dem.

Hvis personen blir aggressiv, råder NIA til å holde en trygg avstand til atferden stopper. I en nødsituasjon, ring 911 og forklar at personen har demens.

Våre veiledninger om kommunikasjon og hva du gjør når de sier nei har mer om å berolige med ord.

Hvordan finner jeg utløsende faktorer?

Før en kort logg i en uke eller to. Alzheimer’s Association anbefaler å følge med på hva som skjer før episoder med sundowning, for å finne utløsende faktorer. Noter tidspunktet rastløsheten begynte, hva som skjedde den siste timen, lurer, måltider og drikke, besøk, støy og lys. Ta loggen med til legen. NIA påpeker at det å følge med på endringer i atferd kan hjelpe pårørende og helsepersonell å se et mønster.

Når bør jeg ringe lege om sundowning?

Kontakt personens lege hvis rastløsheten er ny, plutselig verre, eller kommer sammen med andre endringer. NIA sier at plutselige eller raskt svingende endringer i atferd, særlig etter en infeksjon eller nylige medisinendringer, bør tas opp med lege med en gang.

Be legen sjekke for ting som kan gjøre kveldene vanskeligere. Alzheimer’s Association nevner fysiske problemer som urinveisinfeksjoner, inkontinens, urolige ben og søvnapné, og foreslår å spørre hvilke tider på dagen som er best for hver medisin. NIA lister opp smerte, forstoppelse og bivirkninger eller interaksjoner av medisiner blant mulige årsaker til agitasjon.

Alzheimer’s Association sier at ikke-medikamentelle tilnærminger generelt foretrekkes for søvnproblemer knyttet til Alzheimers sykdom, og at medisin mot rastløshet sent på dagen bare bør vurderes hvis disse ikke virker, etter at risiko og nytte er veid. Den avgjørelsen hører hjemme hos legen. Ikke start, stopp eller endre noen medisin, søvnmiddel eller kosttilskudd uten medisinsk råd.

Hvordan kommer jeg meg gjennom kveldene selv?

Sen ettermiddag kan være den vanskeligste delen av en pårørendes dag. Hvis du kan, be et familiemedlem, en venn eller en lønnet hjelper om å ta seg av ettermiddagen noen dager i uken, selv i en time. Veiledningen vår om egenomsorg for pårørende lister opp avlastningsalternativer og den gratis 24/7-hjelpelinjen til Alzheimer’s Association.