Forebygger hjernetrening demens? Dette viser forskningen

Hjernespill finnes overalt, og mange lover å holde hjernen din ung. Hvis du tar vare på noen med demens, eller er bekymret for ditt eget minne, er det naturlig å lure på om det kan hjelpe å spille dem. Her er det forskningen faktisk viser, både det som er oppmuntrende og det som ikke er det.

Dette er generell informasjon, ikke medisinsk råd. Les vår medisinske ansvarsfraskrivelse.

Forebygger hjernespill demens?

Ingen hjernespill har vist seg å forebygge demens. National Institute on Aging (NIA) råder folk til å være skeptiske til påstander om at data- og nettspill kan bedre hukommelsen. NIA sier også at det ikke finnes nok belegg for at noen kommersiell app for hjernetrening har samme effekt som treningen som er testet i kliniske studier (NIA om forebygging av Alzheimers sykdom).

Det gjør ikke spillene ubrukelige. Verdien deres ligger i glede, selskap og rutine, ikke i å beskytte noen mot demens.

Hva er «near transfer», og hvorfor betyr det noe?

Når du øver på en oppgave, blir du vanligvis bedre i den oppgaven. Forskerne kaller dette en treningseffekt. Det vanskeligere spørsmålet er om forbedringen overføres til andre ting: til lignende oppgaver (nær overføring, «near transfer») eller til hverdagen, som å huske avtaler eller håndtere penger (fjern overføring, «far transfer»).

En stor gjennomgang fra 2016 så på studiene som hjernetreningsselskapene brukte som sitt beste belegg. Den fant omfattende belegg for at folk blir bedre i de oppgavene de har øvet på, mindre belegg for at de blir bedre i nært beslektede oppgaver, og lite belegg for at trening forbedrer tenkeevnen i hverdagen. Mange av studiene hadde også utformingsfeil som gjorde det umulig å trekke faste konklusjoner (Simons og kolleger, Psychological Science in the Public Interest).

Hva sier oversiktene om hjernetrening på datamaskin?

Cochrane-oversikter, som samler de beste tilgjengelige studiene, har sett på datastøttet trening som varer i minst 12 uker:

• Friske voksne på 65 år og eldre: åtte studier med 1 183 personer. Kvaliteten på belegget var lav eller svært lav. Det kan være en liten fordel rett etter treningen, men det er ingen tydelig dokumentasjon på at fordelen varer (Cochrane-oversikt, friske eldre voksne).
• Personer med lett kognitiv svikt: åtte studier med 660 personer. Ingen av studiene rapporterte om personene senere fikk demens, og belegget var for svakt til å trekke konklusjoner (Cochrane-oversikt, lett kognitiv svikt).

Hva fant ACTIVE-studien?

ACTIVE er en stor amerikansk studie som startet i 1998 med 2 802 voksne på 65 år og eldre. Deltakerne bodde selvstendig og hadde ikke betydelige problemer med hukommelse eller tenkning. De ble tilfeldig fordelt til én av tre typer trening i små grupper (hastighetsbearbeiding, hukommelse eller resonnering), eller til en gruppe uten kontakt. Treningen besto av opptil ti økter over fem til seks uker. Noen av dem som fullførte de fleste øktene, ble også tilfeldig tilbudt oppfriskningsøkter omtrent ett og tre år senere.

Hastighetstreningen gikk ut på å oppfatte og bearbeide visuell informasjon i stadig kortere glimt, på et nivå som ble justert etter hvert som deltakerne ble bedre.

I 2026 koblet forskerne 2 021 deltakere til Medicare-journalene deres over 20 år (ACTIVE-analyse over 20 år). Her er nøyaktig hva de fant:

• Hastighetstrening pluss minst én oppfriskningsøkt: lavere forekomst av diagnostisert demens enn gruppen uten kontakt (et hazard ratio på 0,75, som grovt sett betyr 25 % lavere forekomst).
• Hastighetstrening uten oppfriskningsøkter: ingen lavere forekomst.
• Minne- eller resonneringstrening: ingen statistisk signifikant effekt på demensdiagnoser.
• Hver treningsgruppe sett under ett, sammenlignet med gruppen uten kontakt: en tendens til lavere forekomst, men ikke statistisk signifikant.

Begrensningene ved dette funnet

• Det gjelder én bestemt type veiledet hastighetstrening med oppfriskningsøkter, ikke hjernespill generelt.
• Det signifikante resultatet kom fra en undergruppe (folk som fullførte de fleste av de første øktene og ble tilbudt oppfriskningsøkter), ikke fra hele hastighetsgruppen.
• Demens ble målt ved hjelp av diagnosekoder i Medicares utbetalingsdata, ikke ved å undersøke hver enkelt person. Omtrent en fjerdedel av de opprinnelige deltakerne ble utelatt, fordi de var med i Medicare Advantage, som ikke har fullstendige utbetalingsdata.
• Deltakerne hadde ingen betydelige tenkeproblemer da de startet. Resultatene sier ingenting om spill for folk som allerede lever med demens.

Det er et interessant funn som fortjener mer forskning. Det er ikke belegg for at noen app forebygger demens.

Hva sa FTC om Lumosity?

I januar 2016 gikk Lumos Labs, produsenten av Lumosity, med på å betale 2 millioner dollar for å avslutte en sak fra Federal Trade Commission om villedende markedsføring. FTC sa at selskapet uten tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag hevdet at spillene kunne forbedre prestasjonen på jobb og på skolen, og at de kunne utsette aldersrelatert nedgang, lett kognitiv svikt, demens og Alzheimers sykdom. Vedtaket krever at selskapet har pålitelig vitenskapelig dokumentasjon før det fremsetter slike påstander i fremtiden (FTC-pressemelding).

Lærdommen for familier: vær skeptisk til ethvert spill, enhver app og ethvert program som lover å beskytte hukommelsen eller forebygge demens.

Kan spill hjelpe noen som allerede har demens?

De kan bidra til en god dag, og det betyr mye. Den best undersøkte tilnærmingen er kognitiv stimulering: hyggelige gruppeaktiviteter som samtale, minnesamtaler, ordspill, puslespill og musikk, vanligvis i en liten gruppe ledet av en fasilitator.

En Cochrane-oversikt fra 2023 av 37 studier med 2 766 personer med lett til moderat demens fant (Cochrane-oversikt over kognitiv stimulering):

• en liten, kortvarig fordel på tenkeprøver (belegg av moderat kvalitet);
• klinisk relevante forbedringer i kommunikasjon og sosial samhandling (belegg av høy kvalitet, fra et mindre antall studier);
• små fordeler for livskvalitet, humør og atferd.

Fordelene ble målt mest rett etter programmer på omtrent ti uker, og få studier sjekket om de varte. Kognitiv stimulering er et strukturert gruppeprogram, så disse resultatene gjelder ikke automatisk for en person som spiller et spill alene på et nettbrett.

Lancet-kommisjonen fra 2024 sier også at aktivitetsprogrammer er viktige for folk som lever med demens, for å bevare gleden og meningen (Lancet-kommisjonen).

Hva er spill egentlig gode for?

Når de velges godt, kan spill gi:

• Glede. En hyggelig halvtime er verdifull i seg selv.
• Kontakt. Å spille side om side gir noe lett å dele når samtalen er vanskelig. Se Slik spiller dere sammen.
• Rutine. En kjent aktivitet til samme tid hver dag kan gi trygghet.
• Tillit til seg selv. Aktiviteter som passer til det personen fortsatt mestrer godt, lar dem føle seg dyktige, ikke testet.
• Samtale. Et bilde eller et kjent ordtak kan åpne for en historie. Prøv Samtalekort eller Fullfør ordtaket.

Det du bør unngå: tidtaking, poeng, rekker og alt som føles som en hukommelsestest. Hvis personen blir frustrert, stopp. Å avslutte tidlig, eller bare sitte sammen, er et godt resultat. Veiledningen vår om å velge apper og spill har en sjekkliste.

Hvor Golden Moments passer inn

Golden Moments-spill, som Bildepar, Bildepuslespill og Ordsøk i stor skrift, er laget for glede og felles tid. De har ingen klokke og ingen poeng. De er ikke en behandling, og de forebygger ikke demens og bremser ikke den. Vi vil heller si dette rett ut enn love noe ingen spill kan levere.

Snakk med en lege

Hvis du er bekymret for endringer i hukommelsen hos deg selv eller noen du tar vare på, bør du oppsøke lege i stedet for å stole på en app. En lege kan se etter årsaker som kan behandles, og gå gjennom trinnene med best belegg, for eksempel å følge opp blodtrykket og sjekke hørselen. Se Kan demens forebygges? for mer. Ved plutselig forvirring eller andre plutselige endringer bør du få akutt medisinsk hjelp.