Tidlige tegn på demens og når du bør oppsøke lege

Å legge merke til endringer i ditt eget minne, eller i noen du er glad i, kan være skremmende. Denne siden kan hjelpe deg å avgjøre når du bør bestille time hos legen, og hvordan du forbereder deg til den. Den kan ikke fortelle deg om noen har demens. Bare kvalifisert helsepersonell kan stille diagnosen demens, og mange tilstander som gir hukommelsesproblemer, er ikke demens i det hele tatt. Stol derfor ikke på nettquiz eller selvtester.

Hva er de tidlige tegnene på demens?

Alzheimer’s Association beskriver 10 tidlige tegn. Hvert av dem settes opp mot en typisk aldersrelatert endring for sammenligning. Med egne ord:

Ett tegn alene betyr ikke demens. Poenget er en endring fra det som er normalt for den personen, særlig en som gjør hverdagen vanskeligere.

Hvordan skiller normal aldring seg fra demens?

National Institute on Aging (NIA) sier at mange eldre merker at de husker ting langsommere, eller av og til legger fra seg ting eller glemmer en regning. Dette er vanligvis tegn på mild glemsomhet. Demens er ikke en normal del av aldringen. Alvorlige hukommelsesproblemer gjør dagligdagse aktiviteter vanskelige, for eksempel å kjøre bil, bruke telefonen eller finne veien hjem.

NIA foreslår å snakke med lege hvis noen:

• Stiller de samme spørsmålene om og om igjen
• Går seg bort på steder de pleide å kjenne godt
• Har problemer med å følge oppskrifter eller veibeskrivelser
• Blir mer forvirret om tid, folk og steder
• Slutter å ta vare på seg selv, for eksempel å spise dårlig, ikke dusje eller oppføre seg utrygt

Noen har lett kognitiv svikt (MCI). Det betyr flere hukommelses- eller tenkeproblemer enn andre på samme alder, samtidig som de klarer hverdagen. NIA sier at MCI kan være et tidlig tegn på Alzheimers sykdom, men at ikke alle med MCI utvikler den.

Hva annet kan gi hukommelsesproblemer?

Mange ting utenom demens kan påvirke hukommelsen, og noen blir bedre med behandling. NIA lister opp:

• Problemer med skjoldbruskkjertelen, nyrene eller leveren
• Bivirkninger av medisiner
• Depresjon og angst
• Lavt nivå av vitamin B12, eller for lite sunn mat
• Søvnproblemer
• Feil bruk av alkohol eller narkotika
• Infeksjoner, blodpropp eller svulster i hjernen
• Hodeskade, for eksempel en hjernerystelse
• Stort stress eller sorg, for eksempel pensjonering eller tap av en ektefelle

Hørsel- og synsproblemer kan også forveksles med forvirring. Se vår veiledning om hørsel. Det er grunnen til at en medisinsk sjekk betyr noe. Ifølge Alzheimer’s Association bestiller leger ofte blodprøver for å sjekke skjoldbruskkjertelen, vitaminmangel og infeksjon. God søvn og behandling av depresjon er også verdt å ta opp.

Plutselig forvirring er en nødsituasjon

Forvirring som kommer raskt, i løpet av timer eller dager, krever akutt medisinsk hjelp. Det kan være delirium. VA beskriver delirium som en medisinsk nødsituasjon og råder til å ringe personens helsetjeneste med en gang eller ringe 911. Tegn inkluderer:

• Svingninger i evnen til å tenke klart
• Problemer med å holde oppmerksomheten
• Uordnet tenkning
• Å være uvanlig søvnig, eller uvanlig rastløs og agitert

Dette kan skje med hvem som helst, også folk som allerede lever med demens. Ifølge NHS er vanlige årsaker infeksjoner (urinveisinfeksjoner er vanlige hos eldre og hos folk med demens), hjerneslag, lavt blodsukker hos folk med diabetes, hodeskade og noen medisiner. Mens du venter på hjelp, bli hos personen, og roe dem ned med korte, enkle ord. Still ikke mange spørsmål, og noter eventuelle medisiner de tar.

Hvordan forbereder jeg meg til legetimen?

En god legetime starter med gode notater. Alzheimer’s Association foreslår at du tar med:

1. En liste over endringer i hukommelse, humør og atferd, med konkrete eksempler og omtrent når de startet
2. Tidligere og nåværende helseproblemer, inkludert eventuell familiehistorie med hukommelsesproblemer
3. Alle resepter og reseptfrie medisiner
4. Eventuelle vitaminer eller kosttilskudd
5. Dine spørsmål, for eksempel hvilke undersøkelser som blir gjort, hvor lang tid de tar, og når svarene kommer

Det hjelper også å ta med et familiemedlem eller en venn som kjenner personen godt. NIA forklarer at leger kan spørre både personen og et familiemedlem om helse, medisiner, daglige aktiviteter og endringer i atferd. Leger kan også:

• Gjøre tester av hukommelse, problemløsning, oppmerksomhet, telling og språk
• Bestille blod- og urinprøver og andre prøver for å lete etter andre årsaker
• Sjekke for depresjon eller andre psykiske helseplager
• Bestille hjerneskanninger, som CT eller MR
• Henvise til spesialist, som geriater, nevrolog, geropsykiater eller nevropsykolog

NIA påpeker at en kognitiv vurdering er en obligatorisk del av den årlige helsesjekken i Medicare (Medicare Annual Wellness Visit), som kan være en naturlig anledning til å ta opp bekymringer. Selv de korte testene leger bruker, er ikke nok alene til å stille diagnosen demens. De er et første steg mot en grundigere vurdering, og diagnosen kan ta mer enn ett besøk. NIA råder til at folk med hukommelsesproblemer kommer tilbake til legen hver 6. til 12. måned.

Ta det opp på en varsom måte

Hvis du er bekymret for noen andre, velg et rolig, privat øyeblikk. Snakk om konkrete ting du har lagt merke til, formulert som bekymring for helsen deres, ikke som kritikk. Å foreslå en vanlig helsesjekk kan føles mindre skremmende. Ta med personen i beslutningene, og snakk til dem som den voksne personen de er. Våre tips om kommunikasjon kan hjelpe.

Snakk med lege

Hvis du merker endringer i hukommelse, tenkning, humør eller hverdagsevner som er nye og fortsetter, bestill time hos fastlegen. Ved plutselig forvirring, ring 911 eller personens helsetjeneste med en gang. Å bli sjekket tidlig betyr at behandlingsbare årsaker kan bli funnet, og at det, hvis det er demens, er mer tid til å planlegge og finne støtte. Ta vare på deg selv også i dette. Se vår veiledning om å ta vare på deg selv.

Denne siden er generell informasjon, ikke medisinsk råd. Se vår medisinske ansvarsfraskrivelse.