Kort svar
Lancet-kommisjonen fra 2024 listet 14 risikofaktorer for demens som potensielt kan endres: mindre utdanning, hørselstap, høyt LDL-kolesterol, depresjon, hodeskade, inaktivitet, diabetes, røyking, høyt blodtrykk, fedme, mye alkohol, sosial isolasjon, luftforurensning og ubehandlet synstap. Til sammen henger de sammen med omtrent 45 % av tilfellene i verden, uten garanti for noen enkeltperson.
- De 14 faktorene dekker et helt liv: én i tidlig liv, ti i midtlivet og tre senere i livet.
- Hørselstap og høyt LDL-kolesterol i midtlivet henger hver for seg sammen med omtrent 7 % av demenstilfellene i verden, de største andelene for én enkelt faktor.
- Prosentandelene er anslag for befolkningen som forutsetter årsak og virkning. Noen sammenhenger kan bare delvis være årsaksforhold.
- Alder og gener, som ingen kan endre, er også store risikofaktorer. Å redusere de 14 risikoene garanterer ikke at noen unngår demens.
- De fleste tiltakene, som å sjekke blodtrykk, hørsel og syn, er bra for helsen på andre måter og verdt å ta opp med lege.
På denne siden (7 deler)
En risikofaktor er noe som henger sammen med en høyere sjanse for å utvikle en tilstand. Den er ikke en årsak i alle tilfeller, og å ha en betyr ikke at du vil få demens. Denne siden lister de 14 risikofaktorene for demens som Lancet-kommisjonen fra 2024 sier potensielt kan endres, hva forskningen knytter dem til, og hva du kanskje vil ta opp med lege.
For det større bildet, inkludert hva store studier fant, start med Kan demens forebygges? Hva forskningen sier. Dette er generell informasjon, ikke medisinsk råd. Se vår medisinske ansvarsfraskrivelse.
Hva er de 14 risikofaktorene for demens?
Lancet-kommisjonen fra 2024, skrevet av 27 demensforskere, anslo at 14 risikofaktorer som potensielt kan endres, til sammen står for omtrent 45 % av demenstilfellene i verden. Prosentandelen for hver faktor nedenfor er kommisjonens anslag for andelen av tilfellene i verden som henger sammen med den, avrundet til hele tall. Tallene overlapper, fordi mange har flere risikoer samtidig. Derfor summerer de seg til 45 % og ikke mer.
| Risikofaktor | Livsfase | Andel av tilfellene | Hva forskningen knytter til | Hva du kan gjøre |
|---|---|---|---|---|
| Mindre utdanning | Tidlig i livet | 5 % | Færre års skolegang henger sammen med høyere risiko. Å være mentalt aktiv i midtlivet ser også ut til å beskytte, selv for folk med lite skolegang. | Fortsett å lære og gjøre mentalt engasjerende ting i alle aldre: lesing, hobbyer, kurs, spill med andre. |
| Hørselstap | Midtlivet | 7 % | Ubehandlet hørselstap henger sammen med høyere risiko. Studier som følger folk over tid, knytter bruk av høreapparat til lavere risiko. | Få hørselen testet. Spør om høreapparat vil hjelpe, og bruk det hvis legen har anbefalt det. Beskytt ørene mot høy støy. |
| Høyt LDL-kolesterol | Midtlivet (fra omtrent 40) | 7 % | Høyt LDL-kolesterol («det dårlige») i midtlivet henger sammen med høyere risiko. Observasjonsstudier knytter bruk av statiner til lavere risiko, men forsøk i senere liv har ikke vist dette. | Spør legen om kolesterolet ditt bør sjekkes, og hva du eventuelt bør gjøre med det. |
| Depresjon | Midtlivet | 3 % | Depresjon henger sammen med høyere risiko. Senere i livet kan depresjon også være et tidlig tegn på demens. | Fortell legen om lavt humør eller tap av interesse som varer i mer enn to uker. Depresjon kan behandles. |
| Traumatisk hjerneskade | Midtlivet | 3 % | Hodeskade i alle aldre og fra alle kilder, også kontaktidrett, henger sammen med høyere risiko. | Bruk hjelm ved sykling og kontaktidrett. Spør om forebygging av fall. Hvil og få sjekket deg etter en hodeskade. |
| Fysisk inaktivitet | Midtlivet | 2 % | Folk som trener og driver idrett, er mindre sannsynlig å få demens. Belegget fra forsøk er fortsatt begrenset. | Spør hva slags aktivitet som er trygg for deg, og finn noe du liker. Se vår veiledning om trening. |
| Diabetes | Midtlivet | 2 % | Diabetes, særlig når det starter i midtlivet eller varer lenger, henger sammen med høyere risiko. | Få blodsukkeret sjekket. Hvis du har diabetes, samarbeid med helseteamet ditt om å behandle det trygt. |
| Røyking | Midtlivet | 2 % | Røyking henger sammen med høyere risiko. Studier finner at tidligere røykere ikke har den samme økte risikoen som folk som fortsetter å røyke. | Spør om støtte til å slutte. Det er verdt å slutte uansett alder. |
| Høyt blodtrykk | Midtlivet | 2 % | Høyt blodtrykk i midtlivet henger sammen med høyere risiko. Forsøk med blodtrykksmedisiner tyder på en moderat lavere risiko for demens eller kognitiv svikt. | Kjenn tallene dine. Kommisjonen foreslår et øvre tall på 130 eller lavere fra omtrent 40 års alder. Spør hvilket mål som passer for deg. |
| Fedme | Midtlivet | 1 % | Fedme i midtlivet henger sammen med høyere risiko, og den øker også risikoen for diabetes. | Spør legen om en sunn vekt for deg. Eldre voksne bør ikke slanke seg uten medisinsk råd. |
| Overdrevent alkoholforbruk | Midtlivet | 1 % | Mye drikking henger sammen med høyere risiko. Å redusere fra mye drikking henger sammen med lavere risiko. | Spør hva en trygg grense er for deg, særlig sammen med medisinene dine. |
| Sosial isolasjon | Senere i livet | 5 % | Sjelden sosial kontakt henger sammen med høyere risiko. | Hold kontakten med folk på måter du liker. Se vår veiledning om sosial kontakt. |
| Luftforurensning | Senere i livet | 3 % | Å bo med mer luftforurensning henger sammen med høyere risiko. Studier knytter renere luft til lavere risiko. | Dette er i hovedsak et spørsmål om offentlig politikk. Sjekk lokale varsler om luftkvalitet, og begrens tiden ute på svært forurensede dager. |
| Ubehandlet synstap | Senere i livet | 2 % | Synsproblemer som ikke er korrigert, henger sammen med høyere risiko. Én stor amerikansk studie knyttet operasjon for grå stær til lavere risiko. | Ta regelmessige øyeundersøkelser. Spør om problemer som grå stær kan behandles. |
Hvordan bør jeg lese prosentandelene?
Med forsiktighet. Kommisjonens egen rapport har flere poenger som er verdt å huske:
- De beskriver befolkninger, ikke personer. University College Londons oppsummering av rapporten påpeker at det å redusere risiko virker i en befolkning, og ikke garanterer at en enkelt person unngår demens.
- De forutsetter årsak og virkning. Forfatterne tok bare med faktorer med overbevisende belegg, men sier at noen sammenhenger kan være bare delvis årsaksforhold.
- De er globale tall. De fleste data kommer fra land med høy inntekt, og den reelle andelen for ett land eller ett samfunn vil være annerledes.
- Små prosenter kan fortsatt bety noe. En faktor som henger sammen med 2 % av tilfellene i verden, påvirker fortsatt et svært stort antall mennesker.
Hvilke risikofaktorer ble lagt til i 2024?
Rapporten fra 2024 la til to faktorer til de 12 som ble nevnt i 2020:
- Høyt LDL-kolesterol i midtlivet, knyttet til omtrent 7 % av tilfellene.
- Ubehandlet synstap senere i livet, knyttet til omtrent 2 % av tilfellene.
Hvilke risikofaktorer kan ikke endres?
National Institute on Aging sier at alder er den største kjente risikofaktoren for Alzheimers sykdom, og at ingen kan endre den. Gener spiller også en rolle. Ett velkjent gen som påvirker risikoen for Alzheimers, heter APOE. NIA legger til at forskerne ennå ikke fullt ut forstår hva som forårsaker Alzheimers sykdom hos de fleste. Lancet-kommisjonen påpeker at de risikoene som kan endres, kan reduseres uansett en persons genetiske risiko.
Fordi alder og gener spiller så stor rolle, får mange som ikke har noen av de 14 risikofaktorene, likevel demens. Det er ingens feil.
Hva sier forsøkene om å endre disse risikoene?
Å knytte en risikofaktor til demens er ikke det samme som å bevise at endring av den senker risikoen for demens. Noen eksempler på hvor belegget fra forsøk står:
- Blodtrykk. I SPRINT MIND-studien reduserte et lavere mål for blodtrykk lett kognitiv svikt betydelig. Det reduserte ikke sannsynlig demens betydelig, selv om studien kan ha vært for liten til å vise det (SPRINT MIND i JAMA).
- Høreapparater. Lancet-kommisjonen beskriver en treårig studie av høreapparater som ikke fant noen samlet effekt på tenkeevnen, men en fordel i en undergruppe med høyere risiko. Studier som følger folk over tid, knytter bruk av høreapparat til lavere risiko. Vår veiledning om hørsel har mer.
- Fysisk aktivitet. National Institute on Aging sier at det ikke finnes nok belegg fra kliniske studier til å konkludere med at trening kan forebygge eller bremse lett kognitiv svikt eller Alzheimers sykdom, selv om noen studier antyder at det kan hjelpe mot aldersrelatert nedgang (NIA om forebygging av Alzheimers sykdom).
Lange studier som venter på at demens skal utvikle seg, er trege og dyre. For mange faktorer vil det beste belegget derfor fortsatt komme fra studier som følger folk over år. Det belegget er nyttig, men det er svakere enn en randomisert studie.
Hva med søvn og kosthold?
Kommisjonen gikk gjennom søvn og kosthold, men tok dem ikke med på listen, fordi belegget ikke var sterkt eller konsistent nok. Våre veiledninger om søvn og kosthold forklarer hva som er kjent.
Snakk med lege
En årlig kontroll er et godt tidspunkt å ta opp disse temaene. Du kan ta med denne listen og spørre:
- Hva er blodtrykket, blodsukkeret og kolesterolet mitt, og trenger noe oppmerksomhet?
- Bør hørselen og øynene mine sjekkes?
- Er aktiviteten jeg gjør, trygg og nok for meg?
- Kan noen av medisinene mine påvirke hukommelsen eller tenkingen?
Før du endrer medisiner, kosthold, faste, trening eller kosttilskudd, snakk med lege først. Hvis du eller noen du tar vare på får plutselig forvirring, svakhet på den ene siden, eller problemer med å snakke, ring 911.
Vanlige spørsmål
Hva er de 14 risikofaktorene for demens som kan endres?
Lancet-kommisjonen fra 2024 listet mindre utdanning, hørselstap, høyt LDL-kolesterol, depresjon, traumatisk hjerneskade, fysisk inaktivitet, diabetes, røyking, høyt blodtrykk, fedme, overdrevent alkoholforbruk, sosial isolasjon, luftforurensning og ubehandlet synstap. Til sammen henger de sammen med nesten halvparten av demenstilfellene i verden.
Hvilken risikofaktor for demens betyr mest?
For befolkningen i verden anslo kommisjonen at hørselstap og høyt LDL-kolesterol i midtlivet hver for seg henger sammen med omtrent 7 % av tilfellene, etterfulgt av mindre utdanning og sosial isolasjon med omtrent 5 % hver. Hvilke faktorer som betyr mest for én person, avhenger av deres egen helse, så legen er den beste veiledningen.
Er de to nye risikofaktorene lagt til i 2024?
Ja. Rapporten fra 2024 la til høyt LDL-kolesterol («det dårlige») i midtlivet og ubehandlet synstap senere i livet, til de 12 faktorene som ble nevnt i 2020. Kommisjonen knyttet dem til henholdsvis omtrent 7 % og 2 % av tilfellene.
Er alder en risikofaktor som kan endres?
Nei. Alder er den største kjente risikofaktoren for Alzheimers sykdom, og den kan ikke endres. Gener spiller også en rolle. De 14 faktorene på denne siden er de forskningen tyder på kanskje kan endres.
Kilder
Vi lenker til organisasjonene og studiene denne siden bygger på. Hver av dem ble kontrollert da siden ble oppdatert.
- Dementia prevention, intervention, and care: 2024 report of the Lancet standing Commission · The Lancet
- Nearly half of dementia cases could be prevented or delayed by tackling 14 risk factors · University College London
- Preventing Alzheimer's Disease: What Do We Know? · National Institute on Aging
- What Causes Alzheimer's Disease? · National Institute on Aging
- Effect of Intensive vs Standard Blood Pressure Control on Probable Dementia: A Randomized Clinical Trial (SPRINT MIND) · JAMA (via PubMed)