MIND- og middelhavskosthold og demens: Hva forskningen sier

Du har kanskje lest at et «hjernevennlig» kosthold kan holde Alzheimers unna. Det egentlige bildet er mer beskjedent. Noen spisemønstre er knyttet til lavere risiko i studier som følger folk over tid, men den beste studien så langt fant ingen tydelig nytte. Denne siden forklarer begge deler, og går deretter videre til det som vanligvis betyr mest for noen som allerede lever med demens: å spise og drikke nok, og å ha glede av maten.

Dette er generell informasjon, ikke medisinsk råd. Snakk med lege eller ernæringsfysiolog før du endrer kostholdet ditt eller noen andres. Se vår medisinske ansvarsfraskrivelse.

Hva er middelhavskostholdet og MIND-kostholdet?

National Institute on Aging (NIA) beskriver dem slik (NIA om kosthold og Alzheimers):

• Middelhavskosthold: mye frukt, grønnsaker, fullkorn, bønner, fisk og sjømat, og olivenolje, med små mengder rødt kjøtt, egg og søtsaker.
• MIND-kosthold (Mediterranean–DASH Intervention for Neurodegenerative Delay): en blanding av middelhavskostholdet og DASH-kostholdet for blodtrykk. Det legger vekt på grønnsaker, særlig grønne bladgrønnsaker, bær, fullkorn, bønner, nøtter, fisk minst én gang i uken og olivenolje. Det begrenser rødt kjøtt, søtsaker, ost, smør eller margarin, og stekt mat eller hurtigmat.

Senker disse kostholdene risikoen for demens?

Belegget er blandet. NIA sier at noen, men ikke alle, observasjonsstudier har knyttet middelhavskosthold og MIND-kosthold til lavere risiko for demens, sammenlignet med et vestlig kosthold med mer rødt kjøtt, mettet fett og sukker.

Lancet-kommisjonen fra 2024 gikk nærmere gjennom forskningen (Lancet-kommisjonen):

• En gjennomgang av kohortstudier knyttet god kostkvalitet til omtrent 20 % lavere risiko for demens.
• En større analyse av tre kohorter knyttet tettere etterlevelse av MIND-kostholdet til lavere risiko.
• Men en svensk studie som fulgte 28 025 personer i midtlivet i omtrent 20 år, fant ingen lavere risiko verken med anbefalte kosthold eller med et middelhavsinspirert kosthold.

Observasjonsstudier kan ikke bevise årsak og virkning. Folk som spiser slik, skiller seg ofte på andre måter også, for eksempel inntekt, utdanning, trening og tilgang til helsetjenester. Kommisjonen konkluderte med at det ikke finnes nok belegg for å si at sunt kosthold direkte forebygger demens. Samtidig er det å spise mye frukt og grønnsaker og færre ultraprosesserte matvarer bra for mange helsetilstander, og det påvirker risikofaktorer som fedme, diabetes og høyt blodtrykk. Kommisjonen tok ikke kosthold med på listen over 14 risikofaktorer.

Hva fant studien om MIND-kosthold fra 2023?

Den sterkeste testen så langt var en randomisert studie publisert i New England Journal of Medicine i 2023 (MIND-kostholdsstudien):

• Hvem: 604 voksne på 65 år og eldre i områdene rundt Chicago og Boston. De hadde ingen tenkeproblemer, hadde en nær slektning med demens, var overvektige og hadde et mindre sunt kosthold fra start.
• Hva: i tre år fulgte den ene halvparten MIND-kostholdet, og den andre halvparten fulgte sitt vanlige kosthold. Begge gruppene ble bedt om å spise omtrent 250 kalorier mindre om dagen, og fikk jevnlig veiledning fra ernæringsfysiologer.
• Resultat: resultatene på tenkeprøver ble litt bedre i begge gruppene. Forskjellen mellom gruppene var liten og ikke statistisk signifikant. Hjerneskanninger viste også like endringer i begge gruppene.
• Vekt: begge gruppene gikk ned omtrent 5 kilo (rundt 11 pund).

Hvorfor fant studien kanskje ingen forskjell?

Forskerne foreslo flere grunner. Kontrollgruppen forbedret trolig også kostholdet sitt, siden den gikk ned omtrent like mye i vekt. Gjentatte tester kan i seg selv gi bedre resultater, etter hvert som folk blir vant til testene. Tre år kan være for kort tid. De fleste deltakerne var godt utdannet og av europeisk avstamning, så resultatene gjelder kanskje ikke for alle.

Den ærlige oppsummeringen er derfor: MIND-kostholdet slo ikke et fornuftig, kaloriredusert kosthold over tre år. Det betyr ikke at sunt kosthold er meningsløst. Det betyr at ingen bør forvente at et bestemt kosthold forebygger demens.

Hva med bestemte matvarer og kosttilskudd?

NIA sier at det ikke finnes belegg for at det å spise eller unngå en bestemt mat kan forebygge Alzheimers sykdom eller aldersrelatert kognitiv nedgang. Blåbær, bladgrønnsaker og gurkemeie har alle blitt undersøkt, uten bevis. NIA sier også at ingen vitamin eller kosttilskudd er dokumentert å forebygge Alzheimers sykdom, og at ingen anbefales til det formålet. NIA advarer om at uprøvde produkter som selges for å forebygge Alzheimers, kan være utrygge, bortkastede penger, eller begge deler, og at de kan forstyrre forskrevne medisiner. Sjekk derfor med lege før du prøver noe (NIA om forebygging av Alzheimers sykdom).

Hvordan kan måltidene være sunne og hyggelige?

For de fleste eldre voksne er målet mat som er næringsrik, kjent og god, ikke en streng plan:

• Bygg måltidene rundt matvarer du liker fra middelhavsmønsteret: grønnsaker, frukt, bønner, fullkorn, fisk og olivenolje.
• Behold favorittgodsakene. Glede og matlyst betyr noe, særlig senere i livet.
• Spis sammen med andre når du kan. Felles måltider er god selskap.
• Lag mat sammen. Å vaske grønnsaker eller røre i en gryte er en god felles aktivitet, se husarbeid. En favorittoppskrift fra familien kan også sette i gang minnesamtaler.

Eldre voksne bør ikke kutte kalorier eller gå ned i vekt uten å snakke med lege, og faste innebærer ekstra risiko. Se vår veiledning om faste.

Hvordan kan du hjelpe noen med demens å spise godt?

For folk som lever med demens, er hovedbekymringen vanligvis å spise og drikke nok. Alzheimer’s Association påpeker at folk kan glemme å spise, tro at de allerede har spist, eller bli overveldet av valgene, og at dårlig ernæring kan øke atferdsproblemer og føre til vekttap (Alzheimer’s Association om mat og spising). Disse ideene kommer fra Alzheimer’s Association, NIA og Alzheimer’s Society:

1. Tilby matbiter. Biter i passe størrelse som er lette å ta opp, for eksempel brødbiter, kyllingbiter, fiskepinner, appelsinbåter eller dampet brokkoli, lar personen spise selv uten bestikk.
2. Bruk kontrast på bordet. Endringer i synet kan gjøre det vanskelig å skille maten fra tallerkenen. Hvite tallerkener eller boller på en kontrasterende bordbrikke kan hjelpe. Unngå mønstrede servise og duker.
3. Server én eller to matvarer om gangen. En full tallerken kan bli overveldende.
4. Hold måltidene rolige. Skru av TV-en, hold bordet enkelt, og gi god tid. NIA foreslår at du ikke skynder på eller presser.
5. Tilby små måltider og snacks ofte. NIA foreslår mindre, hyppigere måltider og kaloririke snacks hvis personen ikke spiser nok (NIAs tips om å spise godt).
6. Hjelp med drikking. Tilby små kopper med vann eller andre drikker utover dagen, pluss mat med mye vann, som frukt, suppe, milkshake og smoothies. Hvis personen ikke vil ha vann, foreslår NIA å prøve juice, smaksatt vann, buljong, melk, eller koffeinfri kaffe eller te.
7. Sjekk temperaturen. En person merker kanskje ikke at mat eller drikke er for varm.
8. Tilpass redskaper og kopper. Boller i stedet for tallerkener, skjeer med store håndtak og kopper med lokk kan gjøre det lettere å spise. Ikke bekymre deg for at det blir pent.
9. Gjør maten lettere å tygge og svelge. Skjær maten i små biter, eller tilby myke matvarer. Hvis personen hoster eller kveles når de spiser, si fra til legen.
10. Unngå å tvangsmate. NIA påpeker at matlysten naturlig avtar i de senere stadiene av Alzheimers sykdom.

Tegn du bør si fra om til legen

Vekttap, å nekte mat, tretthet eller svakhet kan være tegn på at noen ikke spiser nok. Alzheimer’s Society påpeker at ømme tenner eller tannproteser, depresjon, forstoppelse og endringer i medisiner alle kan redusere matlysten (Alzheimer’s Society om matlyst). Tegn på uttørking som NIA lister opp, inkluderer tørr munn, svimmelhet, rask puls og hallusinasjoner (NIA om vanlige medisinske problemer).

Snakk med lege

Før du gjør store endringer i ditt eget kosthold, eller andres, snakk med lege eller ernæringsfysiolog, særlig hvis du har diabetes, nyresykdom, svelgeproblemer eller nylig har gått ned mye i vekt. For noen som lever med demens, spør hvor mye de bør spise og drikke hver dag, og om en ernæringsfysiolog eller kosttilskudd kan hjelpe.

Få akutt hjelp hvis noen kveles, eller har plutselig forvirring, kraftig svimmelhet eller besvimer.